NK 77II – GRØTØEN

Bud nå: kr 46

Nedlagt 1990

Denne auksjonen har automatisk budgivning.

Slutter om:
Avslutter: 9. mai 2024 18:42
Gi bud
kr
(Legg inn mer eller det samme som : kr 48 )
(Dette blir ditt maksbud. )

Nedlagt 1990
Frimerkeauksjon #192-132

Studer bildene

Informasjon fra Postmuseet

GRØTØEN (Ref#: 3768 , Kilde: KulturNav)

GRØTØEN - se STEGEN I SALTA

---------

STEGEN I SALTA (Ref#: 11834 , Kilde: KulturNav)

Gården STEGEN I SALTA omtales i posthistorien som et av Nord-Norges eldste poståpnerier. Opprettelsen er ukjent. Poststedet lå i 1777 på prestegården, men det var lagmennene i Stegen som ordnet posten helt fram til 1797, da lagmannsembetet ble opphevet.

Etter 1797 flyttet poststedet flere ganger, bl.a. til Løvø, som bare omtales i "Beskrivelse av Norges off. brevposter" i 1838 og som tydelig i den tiden bare var et anløpssted for posten til STEGEN. Det opplyses videre i et brev fra Finansdept. av 15.3.1839 at poststedet på Løvø skal flyttes til GRØTØ, dvs. STEGEN.

LØVØ er også omtalt i en eldre poståpnerprotokoll som poståpneri under fisketiden i 1875, men ble nedlagt den 18.12. samme år. Her nevnes handelsmannen Dahl som poståpner.

Poståpneriet omtales også å ha flyttet til Grøtø, og til gården LUSKESTAD (Laskestad). Både Stegen og Løvø nevnes i "Forklaring til Pontoppidans kart 1785", men bare som gjestegårder.

I den postale fortegnelsen 1808 over poststeder som skal forsynes med nytt segl grunnet kongeskifte (Christian VII døde Fredrik VII overtok), er STEGEN tatt med og må i alle fall da betraktes som offentlig opprettet. Postutvekslingen foregikk antakelig fra en tid etter 1816 og fram til 1852 på gården Laskestad, slik også portotabellene fra den tid viser.

STEGEN poståpneri, i samme prestegjeld i Salten fogderi, Nordland amt, under Namsos postdistrikt, er fortsatt benevnelsen fram til 1.4.1878, da navnet ble endret til GRØTØ.

Poståpneriet GRØTØ ble fra 1880 lagt under Bodø (som ble selvstendig posteksp. fra 1.7. samme år). Sirk. 14, 14.6.1880.

Fra poststedsfortegnelsen 1894 er navnet endret til GRØTØEN.

Fra 15.2.1908 til GROTØY. Sirk. 6, 13.2.1908.

Fra 1.10.1908 endret til GRØTØY. Sirk. 51, 29.9.1908.

Fra 1.7.1935 endret til NORDSKOT. Sirk. 21, 24.6.1935.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1.11.1973 benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.1.1977 status av postkontor C, Sirk. 35, 10.12.1976.

8084 NORDSKOT postkontor C, i Bodø postområde, ble lagt ned fra 1.11.1990. Ny postadresse: NORDSKOT, 8083 LEINESFJORD. Sirk. 28, 1.10.1990.

Ifølge "Norske Filatelistika" nyttet poståpneriet først 3-rings kassasjonsstempel nr 283 (ca 1855/56) og fikk datostempel tilsendt den 20.1.1859 av 1-rings type med stenskrift bokstaver.

(8084)
Poståpnere/styrere:
De som først ordnet med posten, var lagmennene her. Bare ett navn,
P. Thams, er nevnt. Det skriver seg antakelig tilbake helt fra 1744.
Senere er det ikke funnet noteringer om poståpnere før i en timeseddel fra 1844, som da er attestert av C. Baaleng.
I en eldre protokoll er notert A. Schrøning uten dato.
Handelsm. Gerhard Schøning (antakelig fra 1.4.1866 ?).
Frk. Sofie Schøning 29.9.1896. Under tjenestefri i tiden 13.11.1901--31.5.1902 med Olga Schøning (f. 1870) som midlertidig styrer.
Olga Schøning tilsatt 21.5.1904 (f. 1870). Hadde tjenestefri i 3 mndr fra 1.10.1923 med M. Martin Nilsen som vikar, i 3 mndr fra 1.1.1924 med frk. Gylseth, og i tiden 1.11. til 21.11.1927 med landpostbud Birgithon Jacobsen som vikarer.
Telefonbestyrer Sverdrup Pedersen kst. 21.11.1927 (f. 1878). Under tjenestefri i 1 år fra 1.4.1934 med Marta Nordskot som vikar, og i tiden 1.4.1940--1.1.1941 med Trygve Nordskot som vikar.
Under ledighet fra 1.1.1941 med reservepersonale fra Bodø postkontor.
Ds.eksp. Svein Nordskot 15.5.1942 (f. 1910).
Telefonstyrer Karen Nordskot midlertidig fra 1.9.1945.
Svein Nordskot igjen fra 1.10.1946 (f. 1910).
Aasta Nordskot midlertidig fra 1.1.1948.
Olaf Henry Bruun 1.6.1948 (f. 1908).
Unni Pedersen kst. 1.11.1977 (f. 1956).

Årlig poståpnerlønn var i 1859 18 Spd., i 1866 34 Spd., i 1882 kr 200,-, i 1898 kr 450,-, i 1912 kr 600,-, i 1913 kr 650,-, i 1914 kr 700,- og fra 1917 kr 750,-.
Fra 1.7.1917 midlt. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen.

---------