NK 460 – LOPPA

Informasjon fra Postmuseet

LOPPA (Ref#: 7352 , Kilde: KulturNav)

LOPPA - se LOPPEN

---------

LOPPEN (Ref#: 7353 , Kilde: KulturNav)

LOPPEN poståpneri, i samme prestegjeld, Alten fogderi:
Stedet hadde trolig postforbindelse allerede fra 1663, da den første postrute ble åpnet mellom Trondhjem og Vardø. En tid etter 1700 ble denne postruten lagt fra Maursund over Spildra til Alteidet over land, og videre til Talvig.

I portotabeller 1812 og 1816 er LOPPEN benevnt poståpneri i postruten mellom Alten og Vardøhuus. Senere sees ikke navnet Loppen før i portotabellen av 25.3.1844. Poststedet har trolig vært privatfinansiert, og offentlig opprettelse har antakelig skjedd i årene omkring 1844. Det finnes imidlertid ingen bekreftelse på opprettelsen.

Poståpneriet ble fra 1.10.1868 lagt under Tromsø postdistrikt. Da Hasvig poståpneri ble opprettet den 1.3.1850, ble det ved Kgl.res. 9.1.1850 bestemt å opprette en bipost derfra til LOPPEN prestegjeld. Poståpneriet ble 1.9.1911 lagt under Hammerfest postdistrikt. Sirk. 48, 23.8.1911.

Navnet ble fra 1.10.1921 endret til LOPPA. Sirk. 53, 23.9.1921.

Poståpneriet var grunnet krigssituasjonen evakuert fra ultimo 1944 til 1.12.1945.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1.11.1973 benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.1.1977 status av postkontor C, Sirk. 35, 10.12.1976.

Poststedet hadde først 3-rings kassasjonsstempel nr 185 og fikk 1-rings datostempel den 7.2.1859 av typen med antikva eller stenskrift bokstaver.

(9586)
Poståpnere/styrere:
De første poståpneres navn kjennes ikke, men var antakelig prestene og senere kjøpmenn.
Hjort Stuvitz (?)(?) (?)
G. P. Ulich, medio 1856, fast juli 1856.
Hjort Stuvitz en kort tid i 1860-årene.
Handelsm. Osvald Soelberg 28.1.1903 (f. 1875).
Eivind Solberg midlertidig fra 1.12.1945.
Hulda Solberg midlertidig fra 1.12.1947.
Ds.eksp. Lars Johannes Mikkelsen 1.11.1950 (f. 1922).
Firma Solbergs Eftf. fra 1.12.1959.
(?) (?) (?)

Den først kjente årlige lønnen var i 1860 Spd. Deretter:

1898 1906 1913 1914
Kr 120 300 350 400

Fra 1.7.1917 ble gitt et midlt. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen.

---------