NK 352 – KARASJOK

Vinnende bud: kr 532

Hjelpestempel. Står ikke i Aspaker sin bok.

Denne auksjonen har automatisk budgivning.

Hjelpestempel. Står ikke i Aspaker sin bok.
Frimerkeauksjon #197-06

Studer bildene

Informasjon fra Postmuseet

KARASJOK (Ref#: 5675 , Kilde: KulturNav)

KARASJOK poståpneri, i Kistrand prestegjeld, Tanen fogderi, under Alten posteksp., er i posthistorien nevnt som poståpneri i 1838, men kan neppe vært offisielt. I en eldre poståpnerprotokoll er poståpneriet nevnt med virksomhet fra 1.2.1855. (Amt-sirk-skriv av 31.3.1855).

Poståpneriet ble fra 1.7.1900 lagt under Hammerfest postktr. Sirk. 26, 30.6.1900.

Poståpneriet var grunnet krigshandlingene evakuert fra ultimo 1944. Ble gjenopprettet fra 30.6.1945. Sirk. 19, 7.7.1945.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1.11.1973 benevnt underpostktr., Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.11.1974 status av postktr. B., Sirk. 41, 8.11.1974.

Fra 1.5.1979 ble status endret til postktr. C. Sirk. 18, 8.5.1979.

Fra 1.7.1982 igjen gitt status av postktr. B. Sirk. 23, 23.6.1982.

Poståpneriet nyttet først 3-rings kassasjonsstempel nr 145 (ca 1855/56) og fikk datostempel først i 1871 ifølge "Norske filatelistika" av 1-rings type med stenskrift bokstaver.

Ved omorganisereing av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk postboksadressatene under postkontoret 9730 KARASJOK tildelt postnr 9735.

(9730)
Poståpnere/styrere/postmestere:
Den/de som først ordnet med posten, er ukjente.
O. Fandrem er notert i en timeseddel fra 1849, og er mulig den samme poståpner som handelsm. Ole Christian Fandrem 1.2.1855.
Handelsm. M. C. Fandrem 1.4.1891.
Handelsfullm. Jørgen Næss 17.4.1895.
Lensm. Aage Hegge 15.7.1900.
Lensm.ass. Anton Dahl 26.4.1904.
Herredskass. John Isaksen 1.10.1909 (f.1878). Hadde tj.fri i 2 år fra 1.12.1919 med Jens J. Nielsen som midlt. styrer.
Tlf.best. Anna Næss kst. 15.4.1929 (f.1885).
Poståpner Thorleif Halvdan Jessen 1.4.1950 (f.1907).
Jørgen Thomassen 1.12.1950 (f.1928).
Førstepostfullm. Kirsten Astrid Haugli 1.6.1989 (f.1951).
Postm. Gerd Eva P. Somby 1.4.1997.

De først kjente årlige poståpnerlønninger:

1855 1865 1869 1872 1893 1908 1912 1913 1914 1917
Spd. 4 8 20 32
Kr 180 300 450 500 550 650

Fra 1.7.1917 ble det gitt et midlt. dyrtidstillegg med 50% av lønnen.


20.11.1985: Innsendt til Hammerfest postkontor av pensj. lensmann Georg Næss.

SPREDTE TREKK FRA KARASJOK POSTÅPNERIS HISTORIE

Under første verdenskrig (1914 -- 1918) var poståpner John Isaksen ansatt som grensepolitibetjent under lensmannen i Karasjok (Hegge). Han hadde da til oppgave å overvåke riksgrensen mot Finland. Til å begynne med engasjerte han min fars søster, Julie Næss, til å bestyre poståpneriet når han var ute på tjenestereiser qua politibetjent. Julie Næss hadde en del erfaring i postarbeidet fordi hun i sin tid bestyrte sin fars filialforretning i Karasjok som i slutten av 1800-årene også fungerte som postekspedisjon. Jeg kan huske at jeg i 7--8-årsalderen fikk være med henne til poståpneriet som den gang holdt til i Isaksens gamle hus, som han hadde arvet etter sin far, den ikke ukjente Mathis Isaksen, som stundevis fungerte som lærer og ordfører i bygda. En annen sønn av ham var forfatteren Matti Aikio.

Jeg pleide å hjelpe min tante med sortering og stempling av post.

Etter min tante engasjerte John Isaksen Jens Nielsen (opprinnelig fra Bossekop i Alta). Nielsen hadde i 1890-årene kjøpt og overtatt O. C. Fandrems forretning og gjestgiveri på Karasjok kirkested. Han giftet seg i 1901 med min tante, Inga Næss (Julies søster) og fortsatte da som kjøpmann og gjestgiver. Da han ca 1917/1918 overtok poståpneriet, ble dette flyttet til et lite kott i førnevnte Fandrem forretning, hvor jeg ofte hjalp ham med postarbeidet.

Etter at John Isaksen sluttet som grensepolitibetjent, ble poståpneriet flyttet tilbake, nå til hans nye hus. Jeg kan huske at jeg flere ganger ble budsendt av Isaksen for å ta meg av postarbeidet. Således bestyrte jeg poståpneriet i en uke under Isaksens fravær i fjellet. Han hadde flere sønner, men han betrodde dem aldri postarbeidet. Jeg fikk også en "god" attest av Isaksen, skrevet med grønt blekk, men dessverre er den kommet bort. Isaksen var også herredskasserer og ble i 1927 (?) avsatt som sådan p.g.a. underslag. Da han ble dømt for underslag i 1928, ble Jens Nielsen kst. på ny, og poståpneriet ble atter gjenopprettet i det før omtalte kott i Fandrems forretningsbygg, hvor jeg ofte hjalp Nielsen med postarbeidet. Særlig syntes jeg det var gildt når vi sendte remisse inn til Hammerfest postkontor, for da fikk jeg skrive "Næss" ved siden av Nielsen på remisseblanketten.

I 1929 flyttet Nielsen fra kirkestedet til sin egen eiendom ca 5 kilometer nedenfor kirkestedet, hvor han, foruten å drive gårdsbruk, også fortsatte som forretningsfører i trygdekassen, like til Hans Rørbeck overtok denne stilling ca 1950. Nielsen hadde vært forretningsfører i kretssykekassen fra denne ble opprettet i Karasjok.

Etter Nielsen ble min mor, Anna Næss, tilbudt poståpnerstillingen i kombinasjon med hennes jobb som telefonstasjonsholder. Den gang var Gustav Sørensen postmester i Hammerfest. Han tok en elvebåttur for å gjøre seg kjent, like opp til Bæivasgiedde, hvor han ble syk (akutt blindtarmsbetennelse). Dr. Borchgrevink kom ens ærend opp til Karasjok og foretok operasjon på sykehjemmet, men livet sto ikke til å redde. Sørensens kone, Edel Falch, som var postfullmektig, kom til Karasjok sammen med legen, og jeg måtte hjelpe til med delvis å bære båren over lange strekninger hvor det var for steinete for sledetransporten.

Ja, Næssvik, dette ble mye av personlige minner. Du får eventuelt plukke ut det som er brukbart for arkivering i "Karasjokmappen".

Brumunddal, 14. november 1985.

Beste hilsener, og hils Lomaas!

God Jul!

Georg Næss.

---------