NK 147 – RINGEBU

Informasjon fra Postmuseet

RINGEBU (Ref#: 9954 , Kilde: KulturNav)

RINGEBU - se BERG I RINGEBOE

---------

BERG I RINGEBOE (Ref#: 659 , Kilde: KulturNav)

BERG I RINGEBOE er nevnt i "Forklaring til Pontoppidans kart 1785" som gjestegård og poståpneri i Trondhjemsruten. Opprettelsen som offentlig poståpneri er ukjent, men poståpneriet er nevnt i fortegnelsen 1808 over poststeder som skal tildeles nytt segl grunnet skifte av konge (Christian VII døde Frederik VI overtok).

I 1812 er navnet skrevet RINGEBOE.

Fra 1846 skrevet RINGEBO, og ligger i Ringebo prestegjeld, Søndre Gudbrandsdalen fogderi, under Christiania postkontor.

Poståpneriet lå trolig først på gården Berg for senere å ha flyttet til gården Gunstad og derfra ved Skriv av 16.9.1837 flyttet 1.10.1837 til gården Elstad.

Fra 1.7. 1887 ble poståpneriet lagt under Lillehammer posteksp. Sirk. 15, 23.6.1887.

Fra portotabellen 1889 er navnet skrevet RINGEBU.

Poståpneriet flyttet til jernbanestasjonen ved Ottabanens åpning den 2.11.1896.

Ved etablering av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra 1.11.1973 benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk fra 1.6.1974 status av postkontor B, Sirk. 19, 19.6.1974.

Poståpneriet nyttet 3-rings kassasjonsstempel nr 241 og fikk tilsendt datostempel den 6.1.1859 av 1-rings type med antikva eller stenskrift bokstaver.

(2630)
Poståpnere/styrere/postmestere:
Første poståpnere ukjent.
En timeseddel fra 1835 er attestert av Ole Iversen (Svendsen), som muligens var poståpner da.
Gårdbr. Jørgen Olsen Elstad 1846.
Amund Tromsnæs 1.11.1874.
Føderådsm. Jørgen Olsen Elstad 1.10.1875.
Anna Elstad kst. 19.10.1896.
Stasj.mester Jens Annexstad 23.10.1896.
Stasj.mester Chr. Røhne 18.3.1909.
Anna Flugsrud 1.7.1918 (f. 1877).
Overtatt av Norges Statsbaner fra 1.7.1932.
Ingrid Mikkelsen 1.1.1950 (f. 1919).
Poststyrer Hans Strand 15.8.1986 (f. 1947).
Postmester Ola Hovdhaugen 1.5.1998.

I stedet for tidligere gebyrer ble årlig poståpnerlønn i 1858 satt til 50 spd.

1870 1882 1890 1898 1909 1907
Spd. 60
Kr 320 360 700 800 1000

Fra 1.7.1917 ble det ellers gitt et midlt. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen.

---------